07.26.2016 |

Ektegleder :: Fjelltur med barn utenfor allfarvei

I lengre tid har vi lekt med tanken om en lengre gåtur med barna utenfor allfarvei og uten mobildekning i indre Troms vakre og ville natur. Tanken på å være avskjært fra resten av verden, og ikke ha mulighet til å få tilført etterforsyninger ga også denne turen en ny og ukjent dimensjon. Nå er turen gjennomført og her er noen erfaringer som kanskje kan gjøre det enklere for andre småbarnsfamilier å gjøre lignende turer!


Mye av planleggingen var kjent fra tidligere, men usikkerheten rundt barnas motivasjon til å gjennomføre turen og vekt på egne sekker var nye. Det å ta seg frem i varierende høyfjellsterreng kan være krevende nok for voksne, men ville barna klare å gå hele den planlagte ruten, og ikke minst fortsatt ha et ønske om å være med på fjellet igjen?  Videre var vi oppriktig bekymret for vekten på egne sekker på tross av at de to eldste på 6 og 9 år skulle bære egne sekker (10 % av kroppsvekt).

I planleggingsfasen var ungene derfor delaktig i rutevalgene på kartet, både hvor vi skulle gå og hvor vi skulle fiske. Naturlig nok var de alle kjempe entusiastiske på 1:50.000 kart, og så ikke helt problemet med distansen på 55 kilometer Også pakningsplanen gikk vi gjennom med barna, slik at antall leker ble redusert til en kosebamse til hver, en felles bok og en tegneblokk med fargestifter. I tillegg fikk de delvis være med å sette opp menyen for turens tre daglige måltider!

Det å involvere barna i planleggingsfasen gjorde de mer beviste på en del ting rundt turen. De fikk en forståelse for lengden på turen, og hvor vi cirka skulle campe hver natt. Videre skjønte de hvor mye mamma og pappa egentlig skulle bære, og dermed også hvorfor vi ikke kunne ta med alt mulig rart. Det at barna også hadde et bevisst forhold til hva vi hadde med av mat, gjorde det nok enklere for oss å slippe å ”klaging” i forhold til de forskjellige måltidene. Det som var servert skulle spises, ingen nye alternativer før neste måltid! 

Hvordan fungerte så turen i praksis?

Vi hadde en fast marsjrutine, hvor vi gikk 25-30 minutt før vi tok pause, mens lengden på pausen var mer varierende alt avhengig av vær, humør og kvalitet på pauseplass! Denne praksisen fungerte veldig bra, ofte gikk pappa litt raskere sammen med de to eldste frem til neste pauseplass, før han returnerte for å hjelpe mamma med minstemann (ofte på nakken). Jevnt over gikk ungene mellom 1 og 1,5 kilometer på denne tiden (avhenger av sti eller ikke og/eller opp eller ned), slik at ofte holdt 3-4 timer effektiv gåing frem til neste camp. I løpet av den daglige marsjen hadde vi lunsj pause halvveis, mens vi utenom dette spiste nøtteblanding i kombinasjon med rikelig med vann (unger trenger mye vann under marsj).

Vekten på sekkene var i tyngste laget, på henholdsvis 25 og 60 kg når vi startet. Likevel ser vi at det ikke var så mye å gå på ift unødvendig utstyr som ble med. Det eneste som kanskje kunne ofres var gummibåt (10 kg), som skulle sikre at vi skulle få fisk. Vi fikk ikke fisk…. Men fine opplevelser på vannet.

Utover dette skjærte vi resten utstyret til beinet. Vi valgte en robust og funksjonell ”Allværs” jakke og -bukse, og et par gode lave fjellsko til hver. Utover det hadde vi kun med to sett ullundertøy til hver (ett tykt og ett ullnetting undertøy), i tillegg hadde alle 2 par sokker, undertøy, t-shirts og luer hver, et par votter og et ekstra isolasjons plagg for overkroppen. Vi brukte kun ull av flere årsaker, viktigst at i alle fall aclima produktene er svært slitesterke med god passform også på 8. dagen. Klærne fungerer både når det er varmt og kaldt, og ikke minst at det er ”selvrensende”. Det betyr at vi kan bruke det over lengre tid uten at det lukter vondt av noen. Disse klesvalgene både på yttertøy og ullundertøy gjorde at vi kunne mer enn halvere klesbeholdningen vår ift tidligere turer, noe som fungerte særdeles bra i praksis!


Så hvordan skal vi oppsummere dette? Vel, ungene gjorde våre bekymringer til skamme! De mestret både distansen, 1 million mygg, nederlaget i at vi ikke fikk monsterrøye, at vi hadde dårlig matutvalg osv. Selv om vi kanskje ikke kommer til å ha havregrøt til frokost hver dag på neste tur..  Barna er ikke lei av tur, derimot har de sagt at de gjerne vil være med til Reisa til helgen for å fiske laks! 

Oss voksne da? En kjempe motivasjonsmessig opptur, og som alltid den gode følelse for kropp og sinn. Vi lærer stadig av barnas evne til å leve i nuet, og ikke tenke langt frem i tid. Vi ser hvor flinke de små er nå, hva de får til, og ser hvordan de mestrer og vokser på de utfordringene de møter. Og vi skjønner at ting blir bare enklere og enklere fremover!!!

Vi anbefaler alle å planlegge sin egen tur med barna, kort eller lang, og komme seg ut på gåtur i fjellheimen hvor store naturopplevelser venter.

Hilsen oss i ektegleder