Bekledningstips

Bekledning, gjør det enkelt og smart.

- Bekledning. Enkelt forklart handler det om at mange misforstår lag - på - lag - prinsippet. Det er enkelt å forstå i teorien; du kler deg i undertøy, mellombekledning og skallbekledning. Det mange glemmer er at man ikke alltid må bruke bruke alle tre lagene. Svenske Johan Skullman vet hva han snakker om. Etter 30 år i det svenske Forsvaret hvor han i hovedsak arbeidet som ansvarlig for utvikling og testing av personlig utstyr og bekledning, kan han det å kle seg etter vær og vind. Skullman jobber i dag som frilanskonsulent for Aclima, Hestra og Fjellräven, og han deler gjerne med seg noen viktige tips på bekledning.

- For å begynne ytterst; det ytre skallet er som regel et membran som er konstruert for å brukes når det er veldig mye vind, eller veldig vått. Det betyr ikke nødvendigvis at det kan benyttes under alle typer forhold. Benytter man vind - og vanntett ytterbekledning til enhver tid, overbelaster man både kroppen og klærne man har under. Vi mennesker er en miks mellom å være aktive og passive, - det krever at vi bruker lag - på - lag - prinsippet aktivt, at vi endrer bekledning ofte, avhengig av vær og aktivitet. Kanskje man i beste fall klarer å la membran- skallbekledningen ligge i sekken til det virkelig er behov for den. Jeg anbefaler heller at man for allround bruk benytter seg av bomull eller bomull/polyester som ytterste plagg. Bomull alene, eller i kombinasjon med polyester, er forholdsvis vindtett hvis vevingen er tett og stoffets kvalitet er god, og det har de beste pusteegenskapene av alle plagg som brukes som ytterbekledning. I tillegg er disse materialene tettvevet vannavisende til en viss grad.

Når det gjelder mellombekledning og undertøy, har det skjedd utrolig mye på ullfronten de siste årene. Man avler frem saureaser med fin ull, det har blitt utviklet strikkemetoder som fører til at plaggene blir meget komfortable. Jeg mener Aclima er unike når det kommer til ullundertøy. De har arbeidet eksperimentelt med å få frem ulike kombinasjoner av ull og andre stoffer, de eksperimenterer med ulike strikketeknikker for å ta frem plagg for ethvert behov. Alt i alt resulterer det i at det nå finnes ull som du slipper å klø av, som har spesielle beskyttelsesegenskaper, som har høyere slitestyrke, og ullen har i dag lettere og tynnere kvaliteter, som igjen fører til at man kan bruke det under varmere forhold.

Det som er så flott med ull er at kroppen trives utrolig godt sammen med ull. Den begynner ikke å lukte, og den er veldig hygienisk. Til sammenligning tror jeg ikke mange er så stolte av seg selv etter at de har gått noen dager i polyester- undertøy, smiler han. Johan påpeker også at det er viktig å ha ullens ulemper i bakhodet under bruk. Ullfiberen er ikke lite slitesterkt som mange andre fibre, og hvis man går i tett skogsterreng må man passe litt ekstra på å ikke slite hull i plagget.

Johan nevner videre et annet viktig lag: - Et forsterkningslag er viktig å ha med - enten det er ekstra lag med ull til mellombekledningen, eller en dunjakke. Når du stopper for lengere pauser underveis, eller er ferdig med dagens marsj, er det viktig å få på seg mer klær med en gang. Det er også viktig at du ikke bruker dette plagget under aktiviteten. Det er helt klart fristende å begynne å gå med en varm jakke på når du begynner ut fra teltleiren om morgenen, men det kommer ikke til å ta lang tid før du er overopphetet, og klærne mettes med svette. I tillegg blir kanskje varmejakken våt, og mister effekten du trenger når du skal ha lunsjpause. Da er det er bedre å fryse litt i begynnelsen, understreker han.

Bruk lagene aktivt

Johan ser det som den største utfordringen å lære mennesker å tilpasse seg. - Klarer man å få innarbeidet et system, en rutine på bekledning når man er ute, er man et stort skritt på vei. Det kan være enkle ting som å ha lue lett tilgjengelig slik at man kan sette den på seg mens man går om det skulle være behov, eller at man bytter til tørre sokker når man raster. Det er viktig at vi tenker helhetlig når vi kler oss; alt fra hode, til hender, føtter og resten av kroppen. En betydelig del av varmetapet fra kroppen skjer vi hodet og hals, og andelen øker når temperaturen synker. Derfor er det viktig å tenke seg om før man er på vei opp en bratt bakke; hvis man ikke letter i antrekk før en tyngre, fysisk anstrengelse og du eksempelvis har på lue opp hele bakken blir du for varm. Resultatet er gjerne at du tar av lua på toppen av bakken, og da skjer nedkjølingen raskt. Når kroppen får beskjed om at hodet blir kaldt, vil den alltid «ofre» hender og føtter for å holde temperaturen i hodet og hjernen oppe. Dette igjen kan resultere i lokale frostskader på hender og føtter.

Varme og kulde

- For meg er ikke kulde og varme så ulikt; rent fysiologisk er det mye likt, men det kjennes ulikt ut. På mange måter er det lettere å håndtere kulde. Den strenge kulden er tørr, og hvis man er aktiv ute, eksempelvis ved å trekke en pulk, produserer man mye varme selv. Det vanskeligste været å kle seg for, er vekselvær. Når man får kaldt, varmt og fuktig vær om hverandre, er det viktig at man er aktiv med lag - på - lag. At man kler av og på seg, ventilerer og benytter et ekstra lag med klær etterhvert som aktiviteten endres, man tar pauser og været endres. Det er nøkkelen for å nyte en tur utendørs, sier Johan, og fortsetter, - jeg tror mange mister gleden ved en tur fordi de har for mye fokus på å være ukomfortable.

- Min konklusjon på bekledningstips må være at man ikke kler på seg for mye når man skal være aktiv, spar alltid forsterkninsplagget; ikke bruk dunjakka når du går på ski slik at den blir våt og ubrukelig til pausene. Når du er i aktivitet, varier bruken av lue/pannebånd, bytt på ulike hansker/votter, og bytt til tørre sokker så snart du kan. Ventiler en kort stund dersom du begynner å bli varm og litt svett, og jobb inn rutiner. Til slutt går det av seg selv, og man tenker ikke over at man hele tiden justerer for å kunne holde kroppen på en jevn temperatur gjennom alle aktiviteter - hele dagen, sier Johan. Selv om han er opptatt av bekledning, synes han det er viktig å påpeke at klær kun er en liten del av forutsetningen for å lykkes på en ekspedisjon, eller for å ha det bra på tur. Alle ting spiller inn; kosthold, hygiene, å få i seg nok væske, ha forberedt seg på miljøet, fysisk og mental styrke. Det hjelper ikke å ha de beste klærne og utstyret, om du ikke kan bruke det riktig! Det er også viktig å ha en bra fysisk kondisjon og mental innstilling for å kunne utvikle friluftslivet sitt.

Det er viktig å ha det i bakhodet, avslutter Johan Skullman.