Historien

Historien om Marius-genseren



Unn Søiland var en av de første norske designerne som fikk appell i internasjonal motebransje, og hun var en gründer og forretningskvinne av rang. Hun ble født i Haugesund i 1926, tok artium i Bergen og lærerskole på Nesna. Etter kun kort tids virke som håndarbeidslærerinne følte Søiland at hun ville ut i verden. I 1947 søkte hun jobb som flyvertinne i Braathens S.A.F.E. Der ble hun en av de første flyvertinnene på selskapets nyåpnede ukentlige ruter til det fjerne Østen. Etter to år som flyvertinne rettet hun energien mot noe hun var mer opptatt av; design og mote. Fra 1949 var hun mannekeng for ulike moteskapere i Paris, bl.a. for Christian Dior. I 1952 fikk hun fast plass i modellstallen til det engelske motehuset Hardy Amies i London.

I hver ledige stund strikket hun. Eksotiske, norsk utseende plagg, som vakte stor oppsikt blant modellkollegaene som ventet backstage på motevisninger, og blant moteskapere som aldri tidligere hadde sett noe lignende. Hun fikk tilbud om å strikke sine såkalte Eskimogensere for salg hos den eksklusive sportsforretningen Simpsons of Piccadilly i London. Det var da hun skjønte at dette kunne bli en levevei, og  at hun måtte ansette flere til å strikke for seg. Hun sa opp stillingen som mannekeng, og reiste hjem til Norge og begynte å organisere norske håndstrikkersker som leverte til hennes firma. Hun etablerte sitt aksjeselskap; Lillunn Sport AS, og ble etter hvert en av Norges største håndstrikk organisatorer, med nærmere 1000 norske håndstrikkersker i sving i årenes løp. Hun fikk Kongens Fortjenestemedalje i Gull for sitt livslange pionerarbeid med å fornye norske håndstrikk tradisjoner, og for å gjøre norsk tekstilkultur kjent og ettertraktet i utlandet. Utlendingenes begrep; ”Norwegian Sweaters” oppsto som begrep pga. hennes eksport den gang. Hennes gensere var avbildet i Engelske  VOGUE allerede i 1954, og på Europas jetsett gjennom alle i 50 og 60-årene.

I 1953 seilte Marius og Stein Eriksen opp som storkjendiser i lille Norge. Nasjonen var fortsatt i seiersrus etter vinterolympiaden i 1952, der Stein hadde tatt gull i storslalåm. Storebror Marius var ikke bare krigshelt, men også dobbelt norgesmester i slalåm, og fikk rollen som den kjekke skitreneren i den nye filmen, ski-komedien ”Troll i ord”, der alle skuespillerne gikk rundt i Unn Søilands forskjellige gensere. 

Marius-genseren skulle promoteres. I utgangspunktet ønsket Søiland Dale seg OL-vinneren Stein Eriksen som fotomodell på omslaget til strikkemønsteret. Da det ikke lot seg gjøre fordi han ikke kunne ta kommersielle modelloppdrag som olympisk deltager den gang, ble forespørselen rettet til storebror Marius. Han ble avbildet på oppskriften, i en lys utgave av genseren, med skistav i hånd, Colgatehvitt smil og sol i ansiktet. Det var slik genseren fikk navnet sitt. Våren 1954 hadde den norske skikomedien ”Troll i ord” premiere. Skuespilleren Henki Kolstad i hovedrollen, og Marius Eriksen som den kjekke skitreneren, begge iført Marius-gensere i forskjellige farger. Etter filmen tok etterspørselen helt av. Man mener at mønsteret siden den gang har solgt i over fem millioner eksemplarer.

Unn Søiland, i likhet med mange andre strikkeinteresserte på denne tiden, lot seg opprinnelig inspirere av mønstre fra norske folkedrakter når hun utviklet sine egne design. En liten endring av de kjente Setesdalsbordene, med ny komposisjon og innføring av innfarget garn, ofte i rødt/hvitt/blått som var helt uvanlig den gang, - var endringene som lå i bunnen for mønsteret som skulle bli hennes mest kjente: ”Marius”.  I dag regnes Marius-mønsteret som et norsk Ikon.

www.marius.no